Forord
Bygg, anlegg og fast eiendom utgjør samlet over 40 % av Norges realkapital. Ingen land i verden bruker mer på å bo og på boliger og fritidshus enn Norge. Bygg og anlegg representerer dessuten en stor del av vår nasjonale kulturarv. Dette er verdier som ikke kan måles i penger.
Historisk sett har bygg og anlegg i de fleste utviklede nasjoner gjenspeilet et folks og kanskje mest herskernes og religiøse gruppers, streben etter statussymboler. Norge var i mange hundre år ikke blant de rike nasjonene i verden. Vi har likevel en bygningsarv som vi kan være stolte av. I tillegg har vi en verdifull bygningstradisjon og lokale byggeskikker som går over 1000 år tilbake og gir oss en nasjonal identitet. I eldre tider var dessuten en rik og mangfoldig natur menneskenes direkte livsgrunnlag og ble verdsatt og skjøttet deretter.
Laugsvesenet og "far-til-sønn-opplæringen" sikret god håndverksopplæring og lange byggetradisjoner. Dette meislet ut grunnlaget for vår nåværende kunnskapsbaserte byggenæring. Deres byggforsk var prøving og feiling og sunt bondevett. Dimensjonering og utførelse lærte de ved å bygge dristigere og dristigere til de ble straffet når grensen ble nådd. Naturkreftene ras, flom, vind og brann skapte mang en bekymring. De lærte intuitivt å styre unna disse farene. De lærte å mestre oppgavene ved å følge sikre tradisjoner i kampen for å leve og ofte for å overleve. Langt tilbake i tiden finner vi også spor etter datidens plan- og bygningslov. De hadde en kunnskapsmengde som var forskjellig fra vår, og en informasjonsflyt som ikke var i nærheten av vår. Men de etterlot seg en rik bygningsarv.
Vår moderne bygge- og anleggsnæring sliter med prinsipielt andre oppgaver. Vi kan kalle dem samordnings- og fordelingsoppgaver. Vi har tilgang på all verdens kunnskap. Vi har en teknologi som nesten er ubegrenset til å produsere det vi til daglig trenger. Vi har råd til å sette verdi-strukturer opp mot fysiske strukturer, tradisjoner opp mot nytenkning og rasjonelle beslutningsprosesser opp mot demokratiske kompliserte beslutningsprosesser.
Plan- og bygningsloven gir de viktigste føringene for utbygging og vern i samfunnet. Vi håper dette heftet vil bidra til å øke forståelsen for plan-, bygnings- og beslutningsprosessen og således medvirke til en rask og god prosess.
Dette heftet skal ikke fortolke, kommentere eller gå i dybden i det rettslige innholdet i loven. Målet med heftet er å gi en bred og illustrerende introduksjon av lovverket, av bakgrunnen for loven og behovet for den. Loven er et verktøy for planlegging, vern, medvirkning, utbygging og utforming av samfunnet og fysisk verdiskaping.
Vi henvender oss til en bred og differensiert målgruppe. Vi tenker spesielt på studenter på høyskoler og universiteter med fag som berører området. På høyskole- og universitetsnivå tenker vi oss at innholdet i heftet helt eller delvis kan brukes som pensum ved forberedende studier innenfor tekniske fag, jus, økonomi, biologi og miljø. For studenter som ønsker å spesialisere seg i tilknytning til et fagområde innenfor det feltet dette heftet dekker, håper vi at det kan være en god innføring i loven. Vi håper at heftet også vil være til nytte for folkevalgte i kommunenes planutvalg.
Ideen til heftet har vokst fram gjennom mange år. I 1980-årene utviklet det seg et aktivt program- og prosjektsamarbeid mellom forskningsinstitusjonene, departementene og bygge- og anleggsnæringen. Målet var å videreutvikle produkter og metoder og forenkle plan- og byggeprosessen, blant annet med tanke på å få produsert bedre boliger billigere. Arbeidet til planlovutvalget og bygnings- lovutvalget fra 1998 til 2005 engasjerte næringen til å delta gjennom utredningsarbeid i samarbeid med myndighetene.
Plan- og bygningsloven med tilhørende regelverk og forarbeid er omfattende og ikke lett å få innsikt i. Savnet av en forenklet innføring i loven grodde fram.
Mange av deltakerne i disse arbeidene er fortsatt aktive innenfor undervisning, forskning og faglig rådgivning. Noen av dem tente på ideen om en introduksjonsbok. Behovet ble bekreftet av dem som nokså spontant ga tilsagn om finansiell støtte. Under arbeidet med heftet hadde vi kontakt med et stort antall personer som i tillegg oppfordret til å utgi heftet og ga råd om innholdet. Takket være den finansielle støtten vi har fått, samarbeidet med Statens bygningstekniske etat (BE) og forfatternes store engasjement deles heftet ut gratis til de viktigste målgruppene.
Vi er glade for å kunne utgi og distribuere heftet. Videre er vi svært takknemlige for den finansielle støtten vi har fått. Heftet er blitt til ved et konstruktivt og godt gruppearbeid. Forfattere, ressurspersonene og redaktøren har gjort et grundig og godt arbeid og fortjener stor takk.
November 2006
