6.1 Kontinuerlig endringsbehov

Samfunnet endrer seg hele tiden, og det hevdes at endringene skjer raskere og raskere. Om det siste er sant, skal vi ikke diskutere her, men det har vært hyppigere revideringer av plan- og bygningsloven de siste årene enn tidligere av det som en gang het bygningsloven, og som ble revidert i 1965 etter introduksjonen i 1924. Det var endringer i 1985, 1993 Og 1997. Og nå har en nettopp lagt bak seg to store utredninger om henholdsvis plan- og byggesaksdelen i loven. Disse kan gi endringer i løpet av 2007/2008.

Det er for tidlig å trekke konklusjoner med hensyn til hvilke endringer som vil bli vedtatt som følge av utredningsarbeidet, men følgende forslag står sentralt:

• en viss forenkling av plansystemet med vekt på en plandel og en prosjekt-/byggesaksdel
• en styrking av plandelens koordinering av ulike statlige sektorer
• en presisering med hensyn til referat fra forhåndskonferanser i byggesaksbehandlingen
• en lovhjemling av rett til frivillig mekling i byggesaker
• etablering av en byggteknisk nemnd med høy tverrfaglig kompetanse som skal gi rådgivende uttalelser om tekniske løsninger
• forenkling av antallet regelnivåer ved å ta bort adgangen til å gi lokale vedtekter

Når det gjelder søknadssystemet og saksbehandlingen, foreslår utvalget at en reduserer antallet veier som kan velges, herunder avvikling av meldingsordningene.

Det kan kanskje virke litt underlig å snakke om videreutvikling av plan- og bygningsloven midt i en revisjon av loven, men det er det ikke. Når den reviderte loven endelig er vedtatt, har samfunnets behov for ytterligere revisjoner alt begynt å melde seg. En revisjonsprosess tar mange år. Planlovutvalget ble nedsatt i 1998, og først åtte–ti år etter vil den nye loven være på plass.

Myndighetene med ansvar for plan- og bygningslov bør gi rom for forsøksvirksomhet som en del av den kontinuerlige revisjonsprosessen. Utprøving av ulike former for konfliktløsning, ulike former for reguleringsformål og/eller ulike former for utbyggingsavtaler vil kunne gi svar på om loven virkelig trenger å endres slik at den kan romme nye forhold.