5.4 Private initiativ – offentlige beslutninger

Plan- og bygningsloven er en liberal lov på den måten at hvem som helst kan lage et utkast til en reguleringsplan for hvilket som helst område. Det betyr imidlertid ikke at ethvert reguleringsplanforslag uten videre vil bli administrativt og/eller politisk behandlet.

Siden kommunen er ansvarlig for kommunal arealplanlegging, har kommunen tradisjonelt utarbeidet både de overordnede planene og reguleringsplanene. De siste 15–25 årene har boligmarkedet blitt liberalisert, og det har vokst fram en eiendomsutviklingsbransje med stor grad av profesjonalitet og kompetanse som fremmer en rekke planforslag. Som regel har en et møte med administrasjonen for å avklare planbehovet og om det er nødvendig med en ny reguleringsplan. Hvis svaret er ja, setter en i gang reguleringsplanprosessen etter § 27.

Det er et betimelig spørsmål om loven er et godt redskap til å behandle private planforslag. Nå vil de fleste forslag bli behandlet, vi kan si filtrert, av administrasjonen. Den innstiller om planforslaget skal fremmes i henhold til § 27 eller ikke. Hvis kommunens administrasjon og/eller planutvalget ikke finner at planforslaget bør fremmes, kan forslagsstilleren, under visse forutsetninger, likevel kreve at reguleringsspørsmålet blir forelagt for kommunestyret. Siden mange av de private forslagene innebærer endring av reguleringsformål, vil spørsmålet måtte behandles.