5.2 Kommunenes organisering og deres planlegging

I norske kommuner finnes det i dag to hovedmodeller. Den normale modellen er formannskapsmodellen med formannskap og kommunestyre med forskjellige lokale tilpasninger. Den andre modellen er den parlamentariske modellen med byråd og bystyre, som benyttes i Oslo og Bergen.

I Oslo som har parlamentarisme, er det slik at bystyret godkjenner et byråd som er et forberedende og utøvende organ for bystyret på samme måte som regjeringen er et tilsvarende organ for Stortinget. Byrådslederen har det overordnede koordinerende ansvaret for de respektive byrådenes arbeid og leder byrådet, slik navnet tilsier. Byrådene har fordelt det politiske ansvaret mellom seg, med kommunens administrative og forvaltningsmessige oppgaver tilordnet dem på tilsvarende måte. Byrådet i Oslo består for tiden av syv medlemmer.

Byrådet fremmer saker for bystyret gjennom bystyrets egne komiteer. Disse følger den oppgavefordelingen som de til enhver tid er tillagt av bystyret. Byrådet har delegert ansvar i den grad bystyret har avgjort det. Byrådet kan også delegere myndighet videre til kommunens administrasjon. Det har det for eksempel gjort i byggesaker hvor plan- og bygningsetaten har delegert fullmakt. Hver byråd er parlamentarisk ansvarlig overfor bystyret og er dermed også avhengig av bystyrets tillit.

Plansaker legges i Oslo formelt sett ut til offentlig ettersyn av plan- og bygningsetaten. Etaten kan også avholde informasjonsmøter osv. Etter innkomne merknader og bearbeiding av planforslag oversendes planen med kommentarer fra etaten til byråden for byutvikling. Byråden har egen fagavdeling som gjennomgår planen ut fra byrådens retningslinjer og mål.

Deretter behandles saken i byrådet. Skal saken videre, fremmes den gjennom byråden til byutviklingskomiteen. Både byråden og byutviklingskomiteen kan hver for seg avgjøre hvor omfattende saksbehandling de ønsker i de enkelte tilfeller. Interesseorganisasjoner, enkeltindivider og tiltakshavere kan oppnå kontakt med byråd og/eller byutviklingskomité. Etter behandling i komiteen går byrådets sak videre til bystyret for endelig vedtak.

Trondheim praktiserer formannskapsmodellen i den såkalte hovedutvalgsmodellen. Planutvalget er sammensatt av de elleve kommunalrådene, det vil si heltidspolitikerne. En rekke saker, særlig søknad om byggetillatelse, fatter administrasjonen vedtak om på bakgrunn av delegasjon. Unntatt fra delegasjonsadgangen er sentrale politiske beslutninger om å gi vedtekter, vedta kommuneplaner og regulerings- og bebyggelsesplaner. Særlig omstridte rammesøknader vil vanligvis også bli forelagt planutvalget til behandling. Ulempen med parlamentarisme er at det kan være vanskelig for omgivelsene (de berørte, utbyggerne mfl.) å få signaler i forkant om hva som er ønskelig. Dette gjelder særlig når byrådet er basert på et mindretall i bystyret. Dette er ikke så vanskelig der det styres etter formannskapsmodellen, selv om det også der kan være vanskelig å få styringssignaler når flertallet er lite og konstellasjonene skjøre.