5.1 Storsamfunnets behov og lokal frihet

Plan- og bygningsloven gjelder for hele landet, helt eller delvis også for Svalbard. Selv om det er store forskjeller mellom Oslo og Hemnesberget, så gjelder loven like fullt begge steder. Samfunnet har behov for at ulike standarder for å planlegge, bygge, forhindre brann osv. er de samme over alt. Det er også viktig at planleggingen og byggesaksbehandlingen foregår på en mest mulig ensartet måte som i hvert fall tilfredsstiller visse demokratiske minstestandarder.

Nasjonalt finnes det ulike politiske målsettinger. Et eksempel er knyttet til miljøstandarden i Norge. Et virkemiddel for å redusere utslipp til luft er å redusere eller dempe veksten i biltrafikken. Et tiltak for å oppnå dette er å samordne areal- og transportplanleggingen. Derfor har staten ved Miljøverndepartementet utarbeidet rikspolitiske retningslinjer for hvordan samordnet areal- og transportplanlegging skal foregå. I disse retningslinjene gis det overordnede retningslinjer, for eksempel forutsetningen for når en kan ofre dyrket mark nær tettsteder eller byer til fordel for boliger eller annen bebyggelse, og hvordan den skal utformes. De fleste vet at det er stor forskjell på Oslo og Hemnesberget. Dermed ligger det an til at det utøves en noe ulik praksis innenfor de samme rammebetingelsene. Dette kan være hvordan en praktiserer de reguleringsformålene som loven hjemler og vanligvis bruker.

Et eksempel er Kristiansund, der kommunen laget en reguleringsplan for området Vågen, som er en sentral del av byens by- og havneområde med betydelig innslag av eldre bebyggelse. For å ivareta det unike med området ble det laget et nytt reguleringsformål kalt blandet kystkultur. Det ble definert som formål som har historisk relevans til området, eller som støtter opp om en videreutvikling av området til et nasjonalt kystkultursenter. Det er ikke vanlig å lage nye reguleringsformål som ikke er nevnt i plan- og bygningsloven. Det er derimot vanlig å kombinere en del av formålene. Dette formålet ble imidlertid akseptert. Dette reguleringsformålet var et resultat av et samarbeid mellom kommunen, deres konsulent og fylkeskonservatoren i fylkeskommunen. Reguleringsplanen ble egengodkjent i kommunen. I forbindelse med en klagesak om noe annet enn dette formålet, ble planen behandlet og godkjent av fylkesmannen som dermed også indirekte godkjente formålet.

Tilsvarende har en spesielle utfordringer i de største byene, der en opplever sterk arbeidsplass- og befolkningsvekst og høy byggeaktivitet. Byutviklingen skjer gjennom transformasjon og byomforming. Eldre områder endrer formål og karakter. I Trondheims arealdel til kommuneplanen har en innført arealbrukskategorien "framtidig bybebyggelse", som er sentrale områder der det er ønskelig med byomforming.

Byutviklingen skal helst ikke belaste kommunal økonomi. Private aktører, som har fått stort gjennomføringsansvar, har ofte kortsiktig fokus på økonomi og ikke på langsiktige byplanvisjoner. Storbyene kan ha behov for virkemidler som er utradisjonelle, og som ikke er hjemlet i lovverket så langt.

Plan- og bygningsloven legger opp til et utstrakt samarbeid med ulike myndigheter og med berørte enkeltpersoner og organisasjoner. Det lokale engasjementet kan ikke i alle sammenhenger "legges under et lokk" av byråkratiske regler. Det bør være rom for en viss lokal frihet til å ta hensyn til dette engasjementet på en måte som ikke nødvendigvis følger lovens bokstav i ett og alt, men som samtidig selvsagt må være innenfor lovens intensjoner og rammer.