4.4 Rollefordeling i byggesaker. Oppgavefordeling på myndighetsnivå

Kommunen er den dominerende plan- og bygningsmyndigheten med kompetanse til å vedta planer og fatte vedtak om å tillate eller avslå søknader om byggetiltak. I tillegg er fylkesmannen klageinstans, mens departementet (KRD) har rollen som overordnet bygningsmyndighet. Det er også andre organer som kan ha oppgaver som har betydning for håndhevelsen av loven, for eksempel Statens bygningstekniske etat (BE).

Statens bygningstekniske etat er den sentrale myndigheten for det bygningstekniske regelverket og tilsynsmyndighet for reglene om dokumentasjon av byggevarers egenskaper og forvalter ordningen for sentral godkjenning av foretak etter plan- og bygningsloven. Målet for Statens bygningstekniske etat er at alle byggverk skal være gagnlige for den enkelte og for samfunnet. Etaten samarbeider med myndigheter, bransje, brukere og organisasjoner. Virkemidlene er utvikling av nye forskriftsregler og veiledninger, informasjon, undervisning og kunnskapsspredning i egen regi eller sammen med andre. Den sentrale godkjenningsordningen for foretak drives av etaten, som også er sekretariat for ordningens klagenemnd.

Oppgavefordeling mellom det offentlige og private

De private aktørene og kommunen skal sammen ivareta ulike oppgaver i byggesaksprosessen. Dette krever stor grad av samhandling og kommunikasjon. De er ikke motparter, men har ulike oppgaver. I gode prosesser fokuserer de på det felles ansvaret de har for å nå målet om gode bygg som er gagnlige både for den enkelte og samfunnet, på en mest mulig rasjonell måte. De private er som regel initiativtakerne. De planlegger, prosjekterer, søker og utfører. I denne prosessen har de kontakt med det offentlige i flere faser.

Plan- og bygningsmyndigheten har som overordnet oppgave å føre tilsyn med at plan- og bygningslovgivningen følges. Søknadspliktige tiltak må ikke settes i gang før kommunen har gitt tillatelse. Dette innbærer at kommunen må gjennomføre en byggesaksbehandling som fører fram til et vedtak. Å behandle en søknad om tillatelse til tiltak innbærer i hovedsak tre oppgaver for kommunen: godkjenning av selve tiltaket, vurdering av kontrollplanen for tiltaket og tildeling av ansvarsrett til foretak for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll.

Oppgaver og ansvar i byggesaken

Det er flere aktører som har oppgaver og ansvar i byggesaker. De mest sentrale aktørene er tiltakshaveren, tiltakshaverens fagkyndige medhjelpere og bygningsmyndigheten. De fagkyndige medhjelperne består av ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende for prosjektering og utførelse.

Ved søknadspliktige tiltak skal tiltakshaveren benytte fagkyndige hjelpere. Disse skal ha de nødvendige faglige kvalifikasjonene for den oppgaven de tar på seg. For å sikre dette skal bygningsmyndighetene i hver enkelt sak (lokal godkjenning) eller på forhånd (sentral godkjenning) ha godkjent vedkommende for den oppgaven han er tiltenkt i byggeprosessen. Det stilles krav til organisasjon, styringssystem for virksomheten og tiltrekkelige faglige kvalifikasjoner hos de foretakene som søker ansvarsrett.

Alle oppgaver i et søknadspliktig tiltak innebærer et ansvar. Ansvarsrett gis av kommunen i den enkelte byggesak. Ansvarsordningen er i stor grad basert på egenerklæringer om at det foreligger kvalitetssikringssystemer, og at de benyttes i det aktuelle prosjektet. Systemet med egenkontroll tilsier at en må ha en effektiv og hensiktsmessig tilsynsordning som ser til at aktører med ansvarsrett i byggesaker prosjekterer og utfører tiltaket i samsvar med reglene.

Nedenfor følger en enkel oversikt over og kort beskrivelse av de ulike aktørenes oppgaver og ansvar i byggesaker:

Kommunen

Kommunen skal avgjøre søknad om tillatelse til tiltak og søknader om ansvarsrett og avgjøre hvilken kontrollform som skal gjelde for tiltaket. Kommunen fører tilsyn med at plan- og bygningsloven overholdes, og følger opp de ulovlighetene som eventuelt oppdages.

Tiltakshaver

Tiltakshaver er den som byggetiltaket utføres på vegne av. Det vil vanligvis være en grunneier, en huseier eller et utbyggingsselskap. For de tiltakene som krever det, plikter tiltakshaver å la seg bistå av foretak som har de nødvendige kvalifikasjonene (godkjent for ansvarsrett). Selv om tiltakshaver lar seg bistå av fagkyndige, har også han (sammen med de fagkyndige) ansvar for at søknad, prosjektering, utførelse og kontroll er i samsvar med alle krav. Det er viktig for tiltakshaveren å vite at han har dette ansvaret, og at han dermed sørger for å ivareta sine plikter som følger av dette.

Ansvarlig søker

Ansvarlig søker skal sørge for at søknaden er riktig og fullstendig. Han har ansvar for at det er dokumentert i søknaden hvordan alle krav skal oppfylles. Han skal samordne de ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende og påse at alle oppgaver er dekket med ansvar. Ansvarlig søker representerer tiltakshaveren overfor bygningsmyndighetene. De ansvarlig søkere er som oftest arkitekter, ingeniører eller byggmestere.

Ansvarlig prosjekterende

Ansvarlig prosjekterende har ansvar for at tiltaket prosjekteres i samsvar med kravene. Dette må han bruke sine faglige kvalifikasjoner til. Avhengig av hvilken del av tiltaket en prosjekterer, vil de prosjekterende kunne være arkitekter, ingeniører, landskapsarkitekter osv.

Ansvarlig utførende

Ansvarlig utførende har ansvaret for at tiltaket utføres i samsvar med prosjekteringen og i samsvar med krav til utførelsen som er gitt i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. De ansvarlig utførende er vanligvis håndverkere med ulike typer fagbakgrunn.

Ansvarlig kontrollerende

Både prosjekteringen og utførelsen av tiltaket skal kontrolleres. Kontrollen skal utføres av tiltakshaverens fagkyndige medhjelpere. Ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen skal kontrollere om prosjekteringen er i samsvar med tillatelsen og krav gitt i og i medhold av plan- og bygningsloven. Ansvarlig kontrollerende for utførelsen skal kontrollere at utførelsen er i henhold til prosjekteringen og tillatelsen. Se for øvrig avsnitt 4.8.