4.3 Materielle bestemmelser

Plan- og bygningsloven har regler om krav til byggverket og krav til byggetomta. Det er dette som kalles lovens materielle bestemmelser. Reglene er utdypet i teknisk forskrift (TEK). De fleste kravene er funksjonskrav. Det betyr at det stilles krav til hvordan en bygning eller bygningsdel skal fungere, og ikke detaljerte minimumskrav til enkelte konstruksjonsdeler og materialer. På denne måten åpner en for en utvikling og effektivisering av byggevirksomheten ved at de enkelte delene av byggverkene kan utføres på ulike måter så lenge de tilfredsstiller de kravene som er angitt til funksjon. I praksis har det vist seg at denne muligheten ikke brukes fullt ut, men at en i stedet benytter standardløsninger.

Byggetomta (kapittel XII)

I dette kapitlet står de grunnleggende kravene til byggetomta. Her skal vi nevne noen av de mest sentrale bestemmelsene.

Vannforsyning (§ 65)

Her forbys det å oppføre eller ta i bruk en bygning uten at det sørges for drikkevann med visse kvaliteter. TEK har bestemmelser om dette i § 9-51.

Atkomst og avløp (§ 66)

Byggetomta skal sikres atkomst til vei som er åpen for alminnelig ferdsel. Dette er nødvendig blant annet av samfunns- og beredskapsmessige hensyn. I tillegg skal bortledning av avløpsvann være sikret. Avløpsordningen skal være i samsvar med forurensingsloven.

Fjernvarmeanlegg (§ 66a)

Kommunen kan vedta vedtekter som gir tiltakshaveren plikt til å knytte bygninger som oppføres innenfor konsesjonsområdet, til fjernvarmenettet. Slike vedtekter finnes i flere kommuner.

Krav om opparbeiding av veg og hovedledning for vann og avløpsvann (§ 67)

Bygging eller deling i regulert strøk kan ikke skje uten at veg samt vann- og avløpsledninger er opparbeidet. Der anlegg ikke foreligger, er det tiltakshavers plikt å sørge for opparbeiding hvis han ønsker å fradele eller bygge. Når veg, vann og avløp er etablert i samsvar med kravene i bestemmelsen, overtar kommunen ansvaret for driften mot å overta anlegget vederlagsfritt.

Byggegrunn. Miljøforhold (§ 68)

Her går det fram at grunn bare kan bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Kommunen kan nedlegge forbud mot bebyggelse for områder som ikke er sikre.

Den ubebygde del av tomta, fellesareal (§ 69)

Her er det et krav om at bebyggelsen skal ha tilfredsstillende lysforhold og brannsikring. Dette skal sikres ved at tomta ikke bebygges fullt ut. Med lysforhold siktes det til at rom for varig opphold skal ha tilstrekkelig dagslys. Disse kravene er også ivaretatt ved funksjonskrav i TEK § 8-35, der det kreves: ? Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre oppholds og arbeidssituasjonen tilsier noe annet.? Kommunene har ofte vedtekter etter kommunale planbestemmelser som utdyper disse kravene.

Bebyggelsen (kapittel XIII)

Bygningens plassering, høyde og avstand fra nabogrense (§ 70)

Kommunen skal godkjenne plasseringen av bygningen og bygningens høyde. Kommunen skal ta standpunkt til søkernes forslag til plassering. Der ikke tungtveiende hensyn taler imot, skal den omsøkte plasseringen godkjennes. Det er viktig at høydeplassering vurderes grundig, og at en forsøker å få til lokal massebalanse og unngår bortkjøring av overskuddsmasse som belaster vei og miljø.

Dersom arealplanen ikke bestemmer noe annet (noen den ofte gjør, særlig i tettbygde strøk), skal avstanden fra nabogrensen være minst halve høyden av bygningen, men aldri mindre enn fire meter. Det kan gjøres unntak fra dette dersom naboen samtykker, eller dersom det gjelder garasje, uthus eller lignende mindre bygning.

En bygning med gesimshøyde over åtte meter og mønehøyde over ni meter kan bare oppføres når det er hjemlet i en kommuneplan eller reguleringsplan.

Planløsning og utseende (§ 74)

Her stilles det krav om at bygninger med oppholdsom for mennesker skal ha forsvarlig planløsning, herunder tilfredsstillende lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring. Kravene spesifiseres nærmere i TEK, kapittel VII.

Videre omhandles estetikk. Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Videre sies det at tiltak skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Dersom kommunen etter en skjønnsmessig vurdering finner at bygget ikke oppfyller kravet til estetisk utforming, kan søknaden avslås. Det sier seg selv at dette er et tema som er hyppig diskutert, og som det kan være mange og svært ulike meninger om. Men det er altså kommunene som er satt til å forvalte skjønnet.

Miljøverndepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet har i samarbeid med Kulturdepartementet utarbeidet en egen veileder om estetikk i plan- og byggesaker. Veilederen behandler blant annet typiske problemer og virkemidler i plan- og byggesaksbehandlingen. Den kan lastes ned fra http://odin.dep.no/md.

Utføring av byggearbeid. Krav til produkter til byggverk (§ 77)

Plan- og bygningsloven § 77 nr. 1 inneholder det generelle materielle kravet til hvordan tiltak skal utføres. § 6 sammen med § 77 nr. 1 og § 106 a er hjemmel for de tekniske forskriftene. § 77 nr. 1 inneholder det generelle brukbarhetskravet og gjelder utførelsen av byggearbeidet. Det er helheten av utførelsen og produktegenskapene som sammen skal medvirke til et resultat som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift.

Dersom en vil gå nærmere inn i de materielle reglene, anbefaler vi Statens bygningstekniske etats hjemmesider: www.be.no. Der finnes både teknisk forskrift og veiledning til denne.