4.1 Historikk og grunnhensyn i bygningslovgivningen

Den overordnede historiske målsettingen med reglene om arealplanlegging har vært å gi myndighetene kontroll med arealbruken og kunne legge fysiske rammer for en hensiktsmessig utforming av byer, tettsteder, bygningsmiljøer og det fysiske rom. Ett av virkemidlene for å nå dette målet er å etablere regler om byggesaksbehandlingen. Dette sikrer at myndighetene får mulighet til å gjennomføre vedtatte planer i forbindelse med konkrete utbyggingstiltak. I tillegg skal byggesaksreglene ivareta hensynet til bygnings- og brannsikkerhet, helse, miljø, estetikk, energibruk, økonomi og behovet for tilgjengelighet.

Hensynene bak bygningslovgivningen har i prinsippet stått utforandret siden 1800-tallet. I 1845 fikk vi en alminnelig bygningslov for alle byer i landet. I 1924 ble det vedtatt en ny bygningslov for alle byer og for noen områder på landet. Loven ga utførlige regler for byplaner og tomtereguleringer. Loven bygde på prinsippet om at administrasjonen av bygningsvesenet er en kommunal oppgave, og hadde en rekke detaljerte regler om blant annet grunnens beskaffenhet, kloakkavløp, drikkevann, atkomst, avstand til nabogrense, høyden på bygninger og planløsningen og utseendet deres. 1924-loven ble avløst av en ny lov om bygningsvesenet i 1965. Den var en alminnelig planleggings- og reguleringslov som gjaldt alle arealer i kommunen. Formålet var blant annet å gi myndighetene kontroll over den fysiske rammen for urbaniseringen og den bygningsmessige utviklingen. En rekke av de tekniske detaljbestemmelsene i 1924-loven ble overført til byggeforskriftene og prinsipielt endret ved at en tok sikte på å innføre funksjonskrav i stedet for detaljerte minimumskrav til de forskjellige konstruksjonsdetaljene og materialene. På denne måten ville en åpne for en utvikling og effektivisering av byggevirksomheten. Dagens lov er av 14.juni 1985 og trådte i kraft fra 1.juli 1986. Loven fastholder prinsippene fra den tidligere lovgivningen når det gjelder byggesaksreglene. For å sikre at de ulike hensynene faktisk blir gjennomført og ivaretatt, er det etablert et hovedprinsipp om søknadsplikt for byggetiltak og bestemmelser om kontroll og tilsyn med at reglene etterleves. I tillegg har en sanksjonsregler som kommer til anvendelse dersom det blir konstatert brudd på regler.

Det er også et overordnet hensyn at rettssikkerheten for borgerne skal ivaretas. Reglene må være slik at borgerne ikke blir utsatt for overgrep eller vilkårlighet fra forvaltningsmyndighetenes side.