3.8 Planprosessen

Lover kan omfatte regler om krav til byggverk, tomt og lignende (materielle bestemmelser) og saksbehandlingsregler (prosessuelle bestemmelser). Plan- og bygningsloven er i stor grad en prosesslov. Loven styrer detaljert hvordan planer skal behandles og vedtas, men i liten grad innholdet i planene. Tanken her er at gode planprosesser skal gi sikkerhet for kvalitativt gode og realistiske planer og løsninger. Regler om planprosess skal sikre deltaking og engasjement fra befolkningen og rettssikkerhet for den enkelte og sikre samordning og demokratisk folkevalgt styring av planleggingen.

Offentlighet og medvirkning

Det er et viktig prinsipp at planer skal utarbeides med mulighet til medvirkning og deltakelse fra befolkningen, det være seg naboer, organisasjoner eller den generelle allmennheten. Plan- og bygningsloven fastsetter derfor et minimum av offentlighet rundt planleggingen. Som vanlige borgere kan en bli berørt av plansaker, for eksempel i sitt naboskap. Da er det disse fasene en kan bli koblet inn i:

• annonse/tilskriving ved oppstart av planarbeid
• annonse/tilskriving ved høring av forslag til plan
• annonse om vedtak av plan - mulighet til å klage

Oppstartsannonse

Den som skal utarbeide en plan, skal annonsere dette på nett samt samt i en avis som leses på stedet. De som blir direkte berørt av planen, skal tilskrives. Dette er de som bor i det området planen gjelder, og vanligvis også de nærmeste naboene. Videre må en også tilskrive offentlige myndigheter som kan ha interesser i plansaken. Annonsen og brevet skal vise hvor planområdet er, og hva som er tenkt planlagt. Hensikten med dette er at berørte skal kunne komme med innspill om planideen og eventuelt med opplysninger som er viktige for den videre planleggingen. Det er viktig at slike innspill og eventuelt protester kommer inn til planleggerne så tidlig som mulig i planarbeidet. Det er da mulighetene til å bli hørt er størst.

For offentlige myndigheter er tanken at slike oppstartsannonser skal få fram de faktiske forhold, krav, forslag og forhold som de mener er viktige.

Et eksempel kan være at det er planlagt en ny vei i nærheten, eller at en del av området er et viktig friområde. Innspill til planen sendes den som skal utarbeide planen. Det settes gjerne en frist for å komme med slike innspill.

For store saker skal det lages planprogram og konsekvensutredning. Det vises til omtalen av slike saker nedenfor.

Høring

Når et planforslag er vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn (høring), annonserer kommunen at planforslaget ligger utlagt på ett eller flere sentrale steder i kommunen, for eksempel i rådhuset, biblioteket eller grendehuset. Høringsfristen er normalt fire til seks uker. De som er direkte berørt, vil også få tilsendt planforslaget med en angitt frist til å komme med uttalelser. Merknader sendes vanligvis til kommunens planadministrasjon. Det er viktig at en benytter seg av rettigheten til å komme med kommentarer, enten det er gode råd om forbedringer av planen eller protester mot hele eller deler av planforslaget. Er det et privat reguleringsforslag, bør innkomne merknader sendes til forslagsstilleren. Uttalelser til planforslaget blir referert til i saksunderlaget for politisk behandling når planen skal vedtas. Planadministrasjonen foreslår om synspunkter skal tas til følge eller ikke.

Forskjell på merknad og innsigelse

Alle kan komme med merknader til et planforslag. Det er ikke krav om at en skal være part i saken, for eksempel som nabo eller grunneier i området. En merknad er et synspunkt på planen eller et innspill til endringer. Kommunen kan velge å ta den til følge helt eller delvis eller se bort fra merknaden. Bare offentlig myndighetsorgan som er gitt ansvar for offentlig myndighetsutøvelse, kan avgi innsigelse. En innsigelse innebærer at dersom kommunen ikke tar hensyn til innsigelsen, kan planen ikke godkjennes. Myndigheten til å gjøre planvedtak flyttes da opp til Miljøverndepartementet dersom innsigelsen ikke blir løst.

Statens vegvesen kan for eksempel gi innsigelse til en plan der trafikksikkerheten i kryss mot hovedvei ikke er godt nok ivaretatt. Hvis kommunen ikke endrer planen, må planen sendes for avgjørelse til Miljøverndepartementet, som er øverste planmyndighet. Vanligvis vil fylkesmannen mekle i slike saker. Han kaller inn kommunen og den myndigheten som har avgitt innsigelse. Fylkesmannen vil undersøke om det er muligheter for å finne en løsning eller et kompromiss. Hvis det ikke lykkes, sendes saken til departementet. Kun 40-50 planer av i alt ca. 3500 i året sendes til departementet med uløst innsigelse.

Vedtatt plan

Når kommunen har vedtatt planen, skal dette annonseres med opplysninger om mulighet til å påklage vedtaket og eventuelt kreve innløsning (§ 15-2). Videre sendes det et brev til de mest berørte med samme opplysninger.

Vedtaksannonsen og vedtaksbrevet skal også inneholde opplysninger om muligheten til å kunne kreve visse typer arealer innløst. Det vil si at det offentlige må kjøpe det fordi det ikke er mulig for grunneieren å utnytte grunnen regningssvarende. Dette må kreves innen tre år og gjelder ubebygd tomt som ikke kan utnyttes på en fornuftig måte. Vanligvis inntrer dette når kommunen planlegger vei eller arealer for offentlige formål på privat grunn.

Klage

Alle som er berørt av en reguleringsplan, kan klage innen tre uker etter at en er gjort oppmerksom på vedtaket (§ 12-12). Klage stiles til fylkesmannen, men sendes til kommunen. Klager bør kunne vise til feil eller mangler i saksgangen eller nye, vesentlige momenter i saken. Om en fortsatt kun er uenig i vedtaket av for eksempel byggehøyder, vil en slik klage sjelden føre fram. Men fylkesmannen har anledning til å prøve alle sider av saken. Klagesaken vurderes av administrasjonen før den legges fram for planutvalget. Hvis klagen foreslås tatt til følge, skal saken sendes til kommunestyret for endelig vedtak. Dersom klagen ikke tas til følge av planutvalget, sendes den til fylkesmannen, som avgjør saken endelig. Noen kommuner har delegert klagesaksbehandling. Det innebærer at administrasjonen kan sende klagen direkte til fylkesmannen.