3.7 Et planeksempel

Her benyttes et tenkt planeksempel for å vise hvordan en planlegger tenker. Planleggeren har i oppdrag å lage en reguleringsplan for et lite boligfelt. Først må det tas stilling til områdeavgrensingen, altså hvilket område skal planen omfatte. Ofte er dette gitt ut fra det arealet grunneieren eier. Kommunen kan ha interesse av å få mer "naturlige" avgrensninger av en plan, for eksempel at planen ikke bare omfatter en tomt, men et helt kvartal. Likevel kan ingen ordinært pålegges å lage en privat plan for mer enn sin egen eiendom. I eksemplet nedenfor skal planleggeren finne plass for åtte boligtomter. Dessuten må det planlegges en vei fram til tomtene og settes av areal til felles grøntareal og lekeplass. Fra "menyen" hentes da følgende arealformål:

Bebyggelse må ikke komme for nær naboene eller veien. Derfor settes det inn en byggegrense som blir vist som en stiplet linje 4 meter fra nabogrense og for eksempel 7,5 meter fra veikant. Kommunen kan være innstilt på at det kun skal være eneboliger i maksimalt to etasjer, og at husene skal ha samme takform. Dermed foreslås en bestemmelse som lyder: "Bebyggelsen skal være småhusbebyggelse med maks. byggehøyde til gesims 8 meter og mønehøyde 11 meter. Bebyggelsen skal ha saltak." For å sikre at lekearealet blir opparbeidet før barn flytter inn, formuleres en annen bestemmelse slik: "Før innflyttingstillatelse gis, skal lekeareal F1 være opparbeidet iht egen plan som skal godkjennes av kommunen. ..."

Den siste bestemmelsen er en rekkefølgebestemmelse som sier noe om tidspunktet for når ulike tiltak skal være på plass. Andre rekkefølgebestemmelser er at et boligfelt skal bygges ut før neste felt påbegynnes, eller at det må være etablert barnehage i området før boliger kan bygges. Rekkefølgebestemmelsen sier ikke hvem som skal bygge og bekoste dette, men hva som må være på plass. Rekkefølgebestemmelsene danner grunnlag for å inngå utbyggingsavtaler mellom utbyggeren og kommunen.