3.6 Arealplanlegging i praksis

For å forstå og tolke arealplaner er det nyttig å ha noe bakgrunnskunnskap i hvordan planer i praksis utarbeides.

Plankartet

I bunnen av et plankart ligger det et vanlig såkalt topografisk kart, altså et kart som viser terrenget, kotehøyder, vannveier, bebyggelse osv.

Arealformål

Oppå det topografiske kartet legger en planmarkeringer i form av fargekoder som viser hva områder kan brukes til. Disse blir kalt arealformål. Det er gitt en standard for bruk av disse fargekodene, slik at gul farge betyr at området (og ikke bare bygningene) er avsatt til boligbygging, blått næringsareal osv. En kan også kombinere formålene gjennom å striperegulere, det vil si kombinere for eksempel bolig og forretning. Det er utarbeidet forskrift og veiledere som gir standarder for riktig arealkategorier/formål og symboler (SOSI) og for fremstilling av planer.

Hensynssoner

Hensynsoner sier noe om hvilke hensyn som vi må ta når vi skal bruke arealer til det formålet som arealkategoriene tilsier at vi kan bruke det til. Dette kan være hensyn til risiko for flom og ras, kulturminner, naturmangfold, landbruk, reindrift med videre. Vedtak etter andre lover for arealbruk kan også vises som hensynsoner.

Hensynssoner vil vises som skravur på plankartet, der tekstfeltet og bestemmelser viser og fastsetter hvilke hensyn som skal ivaretas.

Linjesymboler

Plankartet har også forskjellige linjesymboler. En byggelinje viser hvor nær en vei eller naboeiendom en har lov til å bygge. Dette skal for eksempel hindre at bebyggelse kommer for nær hverandre, eller hindre siktforhold langs veiene.

Bestemmelser

I tillegg til plankartet gis det også skriftlige bestemmelser til plankartet. Bestemmelser er juridiske bindende regler som sammen med arealformålene bestemmer hva det er lov eller ikke lov å gjøre eller bruke arealer til. Bestemmelser kan for eksempel være at i et boligområde er byggehøyden 5 meter, eller at det må bygges minst to lekeplasser som må være minst 150 m², osv.

Retningslinjer

I tillegg kan det gis retningslinjer som i likhet med bestemmelser inneholder utfyllende regler som styrer utformingen av områder. Retningslinjer er ikke juridisk bindende. De gir føringer for hvordan saksbehandlere skal utvise et skjønn, og skal blant annet gi anvisninger for hvordan en byggesaksbehandler skal bedømme konkrete byggesaker.

Planutforming

Plan- og bygningsloven gir detaljerte regler for utformingen av plankart med bestemmelser. Det benyttes en meny der planleggeren kan plukke arealformål og bestemmelser som passer til den planen som skal lages. Det er også mulig å kombinere formål der det er ønskelig. Det er noe forskjellig menysett til kommuneplanens arealdel og kommunedelplan og til reguleringsplan. Dette kan virke forvirrende, men den logiske oppbyggingen er noenlunde lik. Det er laget detaljerte regler og standarder (tegneregler) for planframstillingen som finnes på www.planlegging.no.