3.5 Planmyndigheten

Kommunestyret har som kommunens øverste planleggingsmyndighet ansvaret for og ledelsen av reguleringsarbeidet. I forrige plan- og bygnignslov var det lovpålagt at kommunen skulle velge et fast politisk utvalg for plansaker (planutvalg), som tilsvarer det som tidligere ble kalt bygningsrådet. Planutvalget skal ha oppsyn med planleggingen i kommunen. Nå sier loven sier at kommunen skal sørge for utarbeiding av planer, kunngjøring, underretning til parter og berørte, opplegg for medvirkning, utlegging til offentlig ettersyn og samarbeid med andre myndigheter. Som oftes vil kommunestyre delegere dette til et planutvalg. Det er ikke politikerne i planutvalget som i praksis gjør dette, men fagfolk i planadministrasjonen i kommunen.

Kommunene organiserer seg forskjellig. Noen steder er det et eget planutvalg, andre har lagt denne funksjonen til formannskapet. I Oslo er det byutviklingskomiteen som er planutvalg. I Stavanger heter det "kommunalstyret for byutviklingssaker" .

Planutvalget bestemmer om en plan skal legges ut til høring og offentlig ettersyn, eller om et planforslag skal forkastes. Dette blir kalt 1. gangs (politisk) behandling. Når en plan fremmes for vedtak, sier plan- og bygningsloven at planutvalget først skal vedta planforslaget (2. gangs behandling), før det legges fram for kommunestyret som gjør endelig vedtak. Av hensyn til behovet for god plankompetanse og behovet for å se enkeltsaker i sammenheng med overordnede planer, er det også ofte planutvalget som har fått delegert kommunestyrets myndighet til å gjøre unntak fra plan, til å behandle klager på plan, til å foreta mindre endringer i plan og til å nedlegge midlertidig forbud mot tiltak.

I en kommune er det som regel sterkt politisk søkelys på plansaker. Hva som skal bygges, og hvor det skal plasseres, er viktige temaer både i store og små lokalsamfunn. Ofte er det konfliktsaker der naboer ønsker redusert omfang og byggehøyder, mens utbyggeren ønsker større utnyttelse for å forsvare investeringene sine. Slikt bidrar til temperatur i debattene. For de fleste andre kommunale tjenester (undervisning, barnehager og eldreomsorg) fastsetter lover og statlige regler nivået og omfanget av tjenestene. Slik blir disse tjenestene i liten grad underlagt lokalpolitisk styring og prioritering. Dette bidrar til at plansaker ofte har stor interesse i kommunestyrene. Et eksempel er Drammen kommune der over 40 % av bystyresakene er knyttet til plansaker.