1.3 Samfunnsutvikling og lovgivning

Et levende samfunn må utvikle seg og skape nye muligheter i arbeid, boformer, service og rekreasjon. Samfunnet utvikles og formes for å gi rammer for individuelle og kollektive valg og handlinger. Rammer skapes gjennom både begrensninger og stimulanser.

Det skjer i praksis via lover og regler og offentlige budsjetter, som er skapt i demokratiske prosesser ved befolkningens aktive medvirkning, og i skjæringspunktet mellom internasjonal påvirkning, samfunnsutvikling og politikk. Plan- og bygningslovens historiske røtter strekker seg langt tilbake i tid. Mennesket har alltid hatt behov for å leve trygt og godt i et sivilisert samfunn. Gjennom erfaring og sedvane har folk bygd og bodd opp gjennom historien med stadige forbedringer og nyvinninger. Lovverket er faktisk også gammelt og er endret etter behov etter hvert, ofte på etterskudd i forhold til utviklingen, slik tilfellet gjerne er i lovgivning.

I Babylon laget kong Hammurapis (1728–1686 f.Kr.) en bygningslov med klare påbud, ansvarsområder og kraftige virkemidler. Fra utgravinger av boplasser, som Kaupang ved Larvik, finnes det spor etter strukturert bebyggelse. Kaupang ble til rundt år 750 e.Kr, og brukt som boplass, markedsplass og internasjonal havn. En går ut fra at 1000 mennesker bodde der. Magnus Lagabøtes lov fra 1274 inneholder blant annet bestemmelser knyttet til fysiske krav til veibygging og veistandard og med klare ansvarsforhold og sanksjoner. Den første moderne bygningslov kom med bygningsloven for Christiania (Oslo) fra 1827.

I 1845 kom den første alminnelige bygningslov for byene i landet. Men både den og hver bys egne lover ble kontinuerlig revidert fram til bygningsloven av 1924 (som trådte i kraft i 1929). Men først i 1965 fikk vi en bygningslov som dekket hele landet. Det er denne loven som er videreutviklet til dagens plan- og bygningslov. De siste årene (1998–2005) har to store offentlige utvalg (Planlovutvalget og Bygningslovutvalget) vurdert behovet for lovendringer og fremmet forslag til revisjoner. Disse utvalgene er knyttet til de to departementene, Miljøverndepartementet og Kommunal og regiondepartementet, som forvalter hver sin del av loven. Samfunnet og behovene endrer seg, og loven må som følge av dette også endres. Det gjør også at et hefte som dette må oppdateres.